Slik jobber Aventia med KI-loven i KommuneTV

Oppdatert august 2026:
Kunstig intelligens kan gjøre politiske møter mer tilgjengelige og effektive. Samtidig stiller teknologien nye krav til åpenhet, personvern og menneskelig kontroll.

Derfor jobber Aventia systematisk med hvordan KI brukes i KommuneTV. Målet er at ny teknologi skal være nyttig for kommuner og fylkeskommuner, uten at det går på bekostning av tillit, trygghet eller demokratisk kontroll.

Nye krav til KI-merking i EU

I august 2026 publiserte Nkom en gjennomgang av de nye kravene til KI-merking i EU. Kravene handler i hovedsak om at brukere skal forstå når de samhandler med et KI-system, eller når de møter innhold som er generert eller manipulert av KI.

Nkom presiserer samtidig at KI-forordningen foreløpig ikke er innlemmet i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Artikkel 50 gjelder derfor ikke generelt i Norge ennå. Norske virksomheter kan likevel bli omfattet dersom de tilbyr KI-systemer i EU, eller dersom resultatet fra et KI-system brukes i EU.

For Aventia bekrefter dette retningen vi allerede jobber etter: KI i KommuneTV skal brukes som støtteverktøy, være under menneskelig kontroll og merkes tydelig der det er relevant.

Ikke all KI-bruk skal merkes likt

Et viktig poeng i Nkoms gjennomgang er at det ikke finnes et generelt merkekrav for all KI-bruk. Reglene innebærer ikke at ethvert dokument, innlegg eller produkt som er laget med hjelp fra KI automatisk må merkes.

Det avgjørende er hvilken type KI-system som brukes, hvilken rolle virksomheten har, hva systemet gjør, og hvordan resultatet brukes.

For KommuneTV betyr dette at vi må vurdere KI-funksjoner konkret. Automatisk teksting, KI-genererte tekstforslag og bearbeiding av møteinnhold kan ha ulike behov for merking og informasjon til brukeren.

Det viktigste er at brukeren forstår når KI har bidratt, hva KI-funksjonen gjør, og hvilke begrensninger den har.

KI som støtteverktøy

I KommuneTV brukes KI først og fremst som støtte for konkrete oppgaver. Et eksempel er automatisk teksting av møte- og videoopptak, som gjør opptak enklere å følge, søke i og bruke i etterkant.

KI kan også brukes til å hjelpe med tekst, for eksempel korrektur av forslag og vedtak, eller forslag til forkorting av forberedte innlegg når taletiden er knapp.

Felles for disse funksjonene er at KI ikke tar beslutninger på vegne av brukeren. Den gir forslag og hjelp, men det er alltid et menneske som vurderer resultatet.

Mest mulig KI in-house

Et viktig prinsipp for Aventia er å kjøre så mye KI som mulig in-house, eller på løsninger vi har høy grad av kontroll over.

Det handler om mer enn teknologi. Når KI brukes i kommunal møteforvaltning, kan innholdet inneholde personopplysninger, politiske ytringer, saksinformasjon og opptak fra offentlige møter. Da er det avgjørende å ha kontroll på hvor data behandles, hvilke tjenester som brukes, og hvordan informasjonen flyter gjennom løsningen.

Ved å holde mest mulig KI-behandling tett på egen infrastruktur reduserer vi avhengigheten av eksterne tjenester, får bedre kontroll med databehandling og kan lettere dokumentere hvordan funksjonene fungerer.

Der eksterne KI-tjenester benyttes, skal dette vurderes særskilt med tanke på databehandleravtaler, EU/EØS-region, personvern og sikkerhet.

Åpenhet og kontroll

KI-loven legger stor vekt på transparens. Brukeren skal vite når innhold er laget eller bearbeidet av KI.

I KommuneTV betyr det at KI-generert innhold skal merkes tydelig der det er relevant. Automatisk teksting må kunne identifiseres som KI-generert, og tekstforslag fra KI skal fremstå som forslag – ikke ferdige beslutninger.

Vi legger også vekt på menneskelig tilsyn. Undertekster kan kontrolleres og redigeres før publisering, og KI-genererte tekstforslag må godkjennes av brukeren før de tas i bruk.

For oss handler dette ikke bare om å oppfylle regelverk. Det handler om tillit. Kommuner og fylkeskommuner forvalter offentlige møter, politiske prosesser og informasjon som innbyggerne skal kunne stole på. Da må det være tydelig når KI er brukt, og hvem som har ansvar for resultatet.

Maskinlesbar og synlig merking

Nkom peker også på skillet mellom maskinlesbar merking og synlig merking.

Maskinlesbar merking handler om teknisk informasjon som kan følge innholdet og gjøre det mulig å oppdage at innhold er KI-generert eller KI-manipulert. Dette er først og fremst relevant for leverandører av KI-systemer.

Synlig merking handler om at mennesker faktisk får beskjed om at innhold er laget eller bearbeidet av KI. Det kan for eksempel være aktuelt når KI-generert tekst, lyd, bilde eller video publiseres for offentligheten.

I KommuneTV vurderer vi begge deler. Der KI-generert innhold publiseres eller vises til brukere, skal informasjonen være forståelig, tydelig og tilpasset situasjonen.

Personvern er en del av arbeidet

KI-loven erstatter ikke GDPR. Når KI behandler møteinnhold, tekst eller lyd som kan inneholde personopplysninger, må personvernet ivaretas.

Derfor vurderer vi hvilke data som behandles, hvor behandlingen skjer, hvilke avtaler som gjelder, og hvordan funksjoner kan styres av kunden.

Nye KI-funksjoner skal dokumenteres og vurderes før de tas i bruk. Det gjelder både teknisk funksjon, personvern, sikkerhet, behovet for merking og behovet for menneskelig kontroll.

Trygg innovasjon for lokaldemokratiet

KommuneTV handler om å gjøre lokalpolitikken mer tilgjengelig. KI kan bidra til dette, men bare dersom teknologien brukes ansvarlig.

For Aventia betyr ansvarlig KI at vi er åpne om når KI brukes, at mennesker beholder kontrollen, og at vi kjører mest mulig av KI-behandlingen på kontrollerte løsninger.

Nkoms gjennomgang av KI-merking viser at dette blir stadig viktigere. Selv om kravene ikke gjelder generelt i Norge ennå, går utviklingen tydelig i retning av mer åpenhet, bedre dokumentasjon og tydeligere ansvar.

Slik ønsker vi å utvikle KommuneTV videre: praktiske og nyttige KI-verktøy for kommunesektoren – med personvern, sikkerhet, åpenhet og tillit i sentrum.